I forrige artikkel i Fuglehunden fikk vi på plass tre av fundamentene i det helhetlige perspektivet på hunder og adferd. Vi fikk med læringsveiene og betydningen av og med visshet vite at hunden er frisk. Vi fikk også med hvilke hormonelle prosesser som styres av riktig aktivering av hunden og hvorfor det er avgjørende viktig for innlæring at hunden er riktig aktivert ut i fra sitt individuelle behov. Med dette på plass kan vi gå videre til det som antagelig er mer interessant, nemlig de faktorene som påvirker adferden indirekte og direkte.
Helt siden Geir Nordenstam ble rikskjendis på slutten av 70 tallet gjennom sine innslag i nitimen om hunder og ulike problemer har debatten om hvordan man skal trene hunder gått høyt. Grovt regnet har man delt seg i 2 leire. I den ene har man ”den man elsker tukter man” filosofien, og i den andre utelukkende de som kun fokuserer på at hunder best trenes og læres opp gjennom belønningsprinsippet.
Jeg har gjennom tre foregående artikler presentert innholdet i det jeg kaller det helhetlige perspektivet på adferd hos hund. I denne artikkelen syr jeg sammen det som har vært skrevet tidligere slik at vi enkelt ser hvordan alt henger sammen.. Utganspunktet er at du får en ny valp og at denne skal oppdras og trenes til å bli en lykkelig, lydig og harmonisk hund. Det befordrer at følgende fundamentale forhold (dette kaller tyngdeloven) er på plass:
Etter Helge Asbjørnsens grundige redegjørelse for straff, begreper og konsekvensanalyser er det naturlig å drøfte hvilken relevans dette har for de som arbeider med stående fuglehunder.
Tidligere har jeg gjennomgått følgende faktorer som påvirker hundene i det helhetlige perspektivet på hund og adferd:
- Helse
- Riktig aktivering/stress
- Det indirekte lederskapet
Som hundeeiere må vi forholde oss til mye, blant annet bånd-tvang, grunneiers tillatelse og kommunale vedtekter.
Men det er fortsatt mange lovlige muligheter for den som leter. I praksis skiller vi mellom friområder, dressurterreng/-områder og treningsterreng.