En vintertur

Tekst og foto: Jens Engen

Lørdag 19.februar var en solrik, men kald dag i fjellet, - 16 i skyggen kl 0900, ikke ett vindpust.

Så vi tok enda en kaffekopp, haster ikke med å komme ut. Det hadde snødd en del både torsdag og fredag, sikkert også noe natt til lørdag - totalt var det 60 - 70 cm snø, men det siste var av den svært lette typen. Men etter hvert fikk vi på oss klær, gamasjer og fant frem skiene, siste finpuss var å smøre inn labbene til Troy, så dro vi av gårde.

Tok "skiløypa" innover, dvs et oppkjørt scooterspor, slapp Troy med en gang, lite sannsynlig at vi skulle treffe noen. Samtidig så er det slik her oppe at de man treffer sier; " Å, så søt hund." Det vi leser om i hovedstadspressen er ikke tema her, det er plass og tid nok til alle. Vi finner snart noen spor etter gamle rypedokker, Troy som naturlig nok har hodet noe lavere ser ikke alle, men er det noe lukt å hente eller han ser de så styrer han bort dit.

Jeg ser at han lett forflytter seg i snøen, må egentlig ikke jobbe så mye som det ser ut til, men det er kaldt og han blir nesten borte i snøen.

Vi beveger oss sakte i scootersporet, jeg tar noen slag ut for å sjekke ut rypedokker eller se etter Troy, solen skinner og vi kjenner at den varmer - ikke mye, men litt.

Etter ca 30 min roper jeg inn Troy, får ham til å holde scootersporet, han ruller seg rundt, klør seg på ryggen i snøen, spretter opp igjen og løper så ut i løssnøen - nytt søk. Foreløpig er det bare glede, ingen kuldeproblem, så jeg lar ham holde på. Slik fortsetter vi en times tid, det skjer egentlig ikke så mye, er bare så utrolig vakkert, Troy er glad for å kunne løpe fritt, folk ser vi ikke, heller ikke skispor i scootersporet - vi er alene. En enslig orrhane seiler forbi oss, på langt hold, antagelig andre som har støkket den. Så fester Troy en stand i scootersporet, står med hode mot vest - jeg ser noen rypedokker ca 25 meter unna, antagelig de han har i nesa. Han avanserer fremover, dreier så litt til høyre, jeg sjekker med lighteren - ja det er nok de dokkene jeg ser han jobber på, han bruker den lille trekken som er for å få mest lukt. Jeg lar ham stå slik litt til, så gir jeg reisningordre og han "Stuper frem", bruker i hvert fall det han har for å komme fort frem. I venstre øyekrok ser jeg ei rype gå opp, men så skjer det noe foran Troy - ja, der kommer den og. Den rypa Troy stod på trykket nok mer enn forventet, men kom seg unna, flyr lavt bortover, så vidt klar av snøen.

Det er ikke noe stort problem med å gå etter på dette føret, tror de fleste dommere hadde godtatt dette.

Troy utreder, sjekker og der den andre rypa var, forvisser seg om at det er tomt og vi bestemmer oss for å fortsette i denne retningen. Det betyr i praksis av vi forlater scootersporet og den "opptiningsmuligheten" som Troy har der, nå blir det et stykke uten ski eller scooterspor.

Her er det litt granskog og mulighetene for orrfugl er store, men jeg ser ingen beitespor etter noe slags fugl, ei heller andre dyr. Men vi tusler videre, ser på vakker natur, strålende solskinn og ser ikke en sky på himmelen. Så hører vi en snøscooter komme gjennom skogen, ser at det er Birger, som har løyve for scooterkjøring og vi slår av en prat. Det er han som har kjørt opp sporet vi har fulgt, men at vi skulle treffe ham her var svært tilfeldig. Han skal kjøre noe bagasje for en familie som skal tilbringe sin vinterferie på ei hytte.

Vi velger nå å ta sporet etter Birger ett stykke, før vi slipper oss ned mot sjøen. Her blir det en del beitespor, men de er ikke helt ferske og rypene beiter nok annet sted nå. Akkurat der og da angrer jeg på at jeg ikke tok med ryggsekk, med stekepanne, kaffe kjele og hele pakken, men slik er det.

Vi har ikke noe slikt med oss, trodde det var i kaldeste laget, men solen jobber godt.

Troy holder fortsatt koken, jobber på kryss og tvers, det går ikke fort, kontakt er heller ikke noe problem, men han jobber. Ser at han trives og ønsker vel at han hadde funnet flere ryper, men det gjør han ikke. Vi tar så en sløyfe bortom hovedløypa, heller ikke her er det folk, men klokken nærmer seg 1430, kanskje derfor. Lar Troy løpe fritt i løypa, hvis vi skulle treffe på folk kan jeg alltid rope ham inn - ønsker ikke å være til sjenanse for noen, men ingen kommer. Så hører vi en scooter og jeg roper inn Troy, holder på plass - Det er Birger med tur nr 2 med bagasje. Vi tar nå scootersporet (samme som tidligere i dag) tilbake, ser at det har gått en skiløper der, med hund, antar det er Roger....

Troy velger stort sett å gå utenfor sporet, han leter etter fugl, vi stopper og lar ham holde på. Kommer så dit hvor vi hadde fugl og han går bortom for å sjekke at de ikke er tilbake. Han trekker inn "parfymeduften" godt før vi fortsetter. Vi gjør en ekstrarunde før vi snur og tar sporet ned til hytta, treffer Roger og han kan bekrefte at det er hans spor vi så.

Vi har hatt en flott dag i fjellet, Troy er sliten, men ikke mer enn hva som er hyggelig, vi ser alle frem til søndag og ny skitur. Men Troy kommer nok til å sove helt greit til kvelden..

For ordens skyld -ja, grunneiers tillatelse osv er i orden.

Ny hunderase: Norsk Snøhund