REIRTAKSERING - fra parfugl til flygedyktige kyllinger!

Tekst og foto: Randi Schulze

Taksering med løs hund i mai og juni høres unektelig ut som en drøm.  Å lete etter skogsfugl reir som et spennende eventyr. På kjøpet får du diverse flotte naturopplevelser!

Prosjektet "Reirtaksering"startet i 2009 og skal også fortsette neste år. Perioden vi hadde til rådighet var fra 10 mai og ut juni. Hensikten var å finne ut hvem som røvet reirene. Vi brukte GPS med peiler på hundene, noe som skulle vise seg å være helt topp. For, det var viktig å finne de i stand raskt. Siden våre opphold ved reirene skulle vare kortest mulig, var det innlysende at heller ikke hundene burde stå der lenger enn nødvendig. Det er jo også noe som heter "tjureis" om en hund ble stående for lenge - ikke alle rapporterer! Når vi fant et reir skulle kamera opp monteres for på den måten å registrere hvem som evt. røvet det. Dessuten skulle reirene markes med riktig posisjon. Vitsen var jo å finne de igjen for å "høste" kamera med bilder etter bruk.

Bruk av GPS hadde også en annen fordel. Under takseringen ferdes du ofte i ukjente terreng med til dels tett vegetasjon, da kunne det til tider være vanskelig å finne riktig vei tilbake uten GPSèn..

 Undertegnede deltok med fire hunder; de tre strihårene, Quick Silver 12 år, Quick Step 3 år og Waikato 4 år samt irsk setter Redoks på 8 år.

Vi gikk på østsiden av Øvre Rendalen i området rundt Veslesetra.

SEN VÅR - 17 MAI MED PARFUGL

Denne første perioden brukte vi dagene til å gå på ski om morningen. Med kuldegrader de fleste netter gikk dette fint. Vi rakk da over et større del av terrenget, fant ingen reir, men kunne bedre vite hvor vi seinere skulle konsentrere letingen. Forøvrig hadde vi endel parfugl i form av ryper og noe storfugl. Ettermiddagene gikk vi i nederste del av terrenget som lå under snøgrensen. Her hadde vi ikke så mye fugl, dog observerte vi både tiur og røy. Dessverre fant vi heller ikke her noen reir.

Vi hadde fått utlevert kamera og opplæring i bruken av disse. De skulle monteres ved eventuelle reir. Kameraet tok tre bilder i rask rekkefølge når det var bevegelse ved reiret. Så slo det seg av et minutt for å ta tre nye bilder ved neste bevegelse osv. Kamera har for øvrig plass til ca. 15.000 bilder!

 Ved hver observasjon la vi også inn koordinatorene, så vi kunne finne igjen kamera/rede. På denne måten ville den eventuelle predatoren bli avslørt på en enkel måte. 17 mai avsluttet vi med årets siste skitur, da ble det for øvrig også en del barflekk gåing. Den dagen hadde Quick Step to flotte fuglearbeider, på henholdsvis røy og rype, men fortsatt ingen reder.

Utpå dagen prøvde vi oss også under snøgrensen. Ingen fugl var å se denne dagen, men jeg fikk en liten støkk da jeg plutselig befant meg skreves over en sammenrullet huggorm. Var det noen som sa at det ikke fantes slike i Rendalen, så er de dårlig informert. Forøvrig tror jeg ormen skvatt like mye som meg, den rakk i hvert fall ikke å løfte hodet engang, før jeg forsvant derfra med syvmils støvler.

NESTE TUR TIDLIG I JUNI -  STERK VARME - VANSKELIG

Da jeg dro oppover igjen var jeg spent på snøen, men den var heldigvis borte. Vi rakk en kort ettermiddagstur med Waikato og Silver første dagen. Det var varmt så de badet og koste seg. På tampen av turen gikk to store fugler på vingene, rakk bare å registrere at den nærmeste var røy. Jeg var litt uoppmerksom men tror Waikato sto og at jeg støkket de.   

Neste dag var det fortsatt varmt, vi forflyttet oss til et annet terreng og hadde med Redoks og Quick Step. Sistnevnte hadde stand, men der lå det ingen fugl. Hun fortsatte å jobbe i området og plutselig tok en stegg til vingene lenger fremme.  Vi lette etter rede i nærheten uten å finne noe. Byttet hund, Redoks dro godt ut og tok stand umiddelbart. Da jeg hadde koblet han  så jeg en røy som løp utover myra før den lettet. Vi søkte noe  rundt i området men fant fortsatt ingen reder.

Plutselig hørte jeg gjøken for første gang dette året. Jeg ble stående å lytte og til slutt så jeg fuglen krysse høyt over meg mens den ropte ut sitt muntre koko - koko

Ettermiddags økten med Waikato ga lite utbytte. Men tilsutt hadde han stand for to rugder.

Onsdagen var gamle Silver sprek nok til en ny tur så jeg tok med han og Quick Step. Hadde da flere tom stander på begge hundene.  Mulig de ikke klarte fuglen. Men tilslutt fant vi en rypehøne og noe senere støkket vi en stegg. Fortsatt ingen reder observert! Vi så ellers en livlig firfirsle og en artig trerot. Ikke rart man trodde på nisser og troll i gamle dager.

Dagen etter skulle vi ned i det område hvor vi hadde funnet rede året før. Turen åpnet med rype stand på  Quick Step. Etter det hadde vi  en praktfull tur mot en gammel plass som het Bergvolden.. Underveis fant vi restene av en slått røy. Det var mye møkk i området og noe som kunne vært rester etter et reir. Men der reiret lå i fjor, fant vi ingen ting nå. Jeg fikk forøvrig bilder fra det stedet. Som viste at reiret var røvet av rev.

Neste dag var vi atter ute med Waikato og Redoks. Fortsatt var det svært varmt. Redoks hadde stand langt ute Da vi endelig kom dit var  fuglen løpt unna og lettet. Kort etter så jeg at Waikato silblødde fra et kutt i labben, så da var det bare å komme seg hjem raskest mulig. Forøvrig støkket vi en rypehøne like ved hytta under returen.

Det var svært varmt og tørt hele denne perioden, og etter hvert som dette vedvarte ble det også vanskeligere å finne fugl. Om dette var årsaken eller det faktum at fuglene lå på egg og da var ekstra vanskelig å få ferten av vet jeg ikke, men dette var utvilsomt den perioden vi fant færrest fugl.

18 - 23 JUNI. - KYLLINGENE ER FØDT

Første dagen skjedde det ikke mye annet enn en stand på orrfugl og noe støkk av ryper.

Neste dag med småregn og vind hadde vi ikke den store troen. Dog skulle dette vise seg å bli vårens største opplevelse. Vi bestemte oss for å gå nedover litt på innsiden av veien mot bygda for deretter å krysse veien å ta andre siden oppover igjen.  Det startet med stand på Redoks. Da vi gikk frem for å koble løp røya bortover med slepende vinger. Samtidig så jeg små kyllinger som pilte unna rett foran hunden. Vi koblet, markerte posisjon og kom oss hurtig derifra. Litt etter støkket vi en tiur som først satt seg i et tre for deretter å dra tilbake mot kullet da vi hadde passert.. Så skjedde det ikke mer før vi hadde krysset veien, snudd og befant oss omtrent i samme høyde som vi hadde hatt første observasjon.  Redoks hadde stand men løste ut. Kort etter tok han ny stand. Da vi nærmet oss løp også denne røya unna for å lokke oss bort fra seks små nøster som lå like foran oss. De var for øvrig noe større enn de første.

Vi trakk oss atter unna og fortsatte. En stund etter kom en orrhøne flygende. Litt lenger opp fant vi Silver i en lav, intens stand. En orrhøne lettet rett foran han da vi nærmet oss. Forsiktig gikk vi frem for å koble Silver som da stod nesten midt i kullet. Bra vi hadde vel disiplinerte hunder!

Siste dagen i denne perioden bestemte vi oss for å gå noe høyre. I åpent lende hadde vi stand på Quick Step, da jeg nærmet meg så jeg også at Redoks sto. Rypa lettet og vi fortsatte. Dette var for øvrig eneste fuglekontakten så høyt.

På vei nedover meldte GPSèn at Redoks sto langt nede. Brukte litt tid på å finne han. Da jeg nærmet meg lettet en liten, knapt flygedyktig unge som satt på bakken rett foran han. Trolig syns stand, godt gjort å holde den så lenge. For øvrig vet jeg ikke hva det var.    

Noe lenger ned fant jeg Redoks stående i en myr kant mens Quick Step sekunderte. Steggen letter da jeg nærmet meg. Jeg koblet for å titte litt rundt. Plutselig lettet høna. Hundene hadde ikke hatt ferten av henne. Jeg fant rede der og unger som pilte unna.. Virket ganske nyklekket på meg. Etter et raskt bilde trakk vi oss unna og hadde Redoks i bånd lenge. Quick Step slapp jeg ikke mer. Noe senere kom jeg ut på en myr hvor Redoks sto mens rypa løp for om mulig å lokke han unna. Jeg tok et situasjons bilde koblet og gikk til bilen. Nok er nok!

EN SISTE TUR - FLYGEDYKTIGE KYLLINGER!

Vi var kommet til slutten av juni og hadde kun et par dager på oss. Var ute samme dagen vi kom - sen varm ettermiddag. Quick Step hadde da en støkk og noe senere stand  på rype. Dagen etter var vi ute med Redoks og Waikato. Dette var for øvrig første turen til sistnevnte etter skalden. Skal si han viste glede over atter å være med. Waikato hadde etter kort tid stand på en stegg.. jeg koblet og tittet litt rundt, plutselig letter høna uten at hundene hadde fått lukt av henne. Trolig var det unger i nærheten men vi så ingen ting. Hundene forble koblet en god stund for sikkerhets skyld. Litt uti turen støkket hundene en stor rev, den hadde neppe lidd noen nød denne våren. For øvrig har de i Øvre Rendal skutt en god del rev siste året. Dette var da også den eneste jeg så i løpet av alle dagene jeg hadde trasket rundt.

Men alt har en ende! Det var siste dagen og jeg skulle gå to turer!  Etter en stund støkket Quick Step en orrhane. Like etter stod hun. Da jeg nærmet med lettet høna og en liten kylling. Altså var kyllingene blitt flygedyktig. .Heldigvis holdt dressuren, så Quick Step satt seg pent ned på ordre. Men, jeg var raskt opp og koblet, like ved tok hun stand igjen, denne gangen i bånd. Jeg bant hundene for å titte. Da så  jeg flere kyllinger på bakken under et rotvelt Vi trakk oss straks unna og fortsatte hjemover med hundene koblet. Dette var forøvrig i samme område som jeg hadde hatt de to kullene med storfugl og orrfugl forje periode.

Om ettermiddagen støkket Waikato en stegg. Noe senere fant jeg Redoks i stand på en myr. Like foran han satt en stegg som lettet da jeg nærmet meg.

På hjemveien observerte jeg en rypehøne som løp snatrende av gårde uten at hundene hadde fått ferten av henne. Jeg ropte de inn og koblet, mens jeg fjernet meg derfra. Av atferden hennes tolket jeg det dit hen at hun nok hadde unger. Ingen grunn til å risikere noe. Dette var for øvrig bare fem, seks minutters gange fra hytta!

KONKLUSJON ETTER REIRTAKSERING..

Det er vanskelig å finne reir/fugl på denne årstiden, og det er, med enkelte unntak, de mest erfarne hundene som greier dette best. Det virker også som den perioden fuglene ligger på egg er den vanskeligste tiden å få ferten av de. De er vel også mest sårbare da.. For øvrig var det atskillig flere ryper som hadde tilhold i skogen enn jeg hadde trodd.

Ellers er det meget viktig å bruke peiler slik at vi finner hundene relativt hurtig og at oppholdet ved reiret blir så kortvarig som mulig. . For øvrig bør taksørene være disiplinert og benytte erfarne, kontrollerbare hunder som er godt trenet og faste i stand! Tross dette kan det være en fordel å ha sele og evt. line på hundene. Da er det lettere å få raskt tak i de. For, det kan bli mange provoserende situasjoner hvor selv den "beste" kan sprekke. I verste fall vil skadene kunne bli større enn utbytte!

 For øvrig har det vært en fantastisk vår og som har gitt et samspill med naturen som jeg ikke ville vært foruten!