Apportprøve i praksis

Tekst og foto: Bjørn Larsen

Denne helgen ble de tradisjonelle Brevigprøvene avholdt i Enebakk, med ca. 20 deltagere hver dag. Weimaranerklubben var ansvarlig på lørdag, og Münsterländerklubben på søndag. Begge dager ble prøvene gjennomført i strålende vær, sol og 23 varmegrader. Villige dommere stilte opp begge dager for å gi ut premier til de som gjorde seg fortjent til dette, og det ble etterhvert ganske mange hunder.

For å gjennomføre et slikt arrangement trengs det litt organisering, og det har bl.a Eva og Kent lang erfaring i. Kontakt med grunneiere, sjekk av terrengene og klargjøring av alle praktiske forhold ble gjort i god tid. Så når deltakerne møter opp til oppropet er det meste av arbeidet gjort for arrangørene, dommere er fordelt på sine oppgaver, søkapport i UK og i AK, vannapport i begge klasser og sporlag er klare til å begynne med arbeidsoppgavene sine. Kritikkskjemaer ligger klare i dommernes bøker, startlister er klare, partiene fordeles og moroa er igang.
Det blir alltid venting når det er mange påmeldte, men dette foregår i en meget sosial setting, med koselige samtaler, gode råd til nybegynnere, nerver før det er din tur, og lettelse når det hele ser ut til å gå bra. Så er det bare å vente igjen, hva har dommeren skrevet om min håpefulle, så de noe som jeg ikke har sett?

Unghundklassen er som regel ferdig til lunsj, og prøveledelsen med hjelpere forestår en etterlengtet forløsning av spenningen. 1 klarte det ikke, 2 fikk tredjepremie, 2 får 2. premier og to gjenstår - blir det meg som klarer brasene, har vi klart full pott?
Og ja, denne gangen lyktes det for KLM Vejde i UK-klassen med 2 x 10 poeng. Det ble 1.premie UK, og beste unghund.

AK hundene venter fortsatt på å gjøre ferdig vannapporten, og venter på å se hvor mange som klarer seg videre til sporet.

Etterhvert avsluttes vannapporten, og mange er storfornøyd med å være med videre. Partiene fordeles, dommere, hjelpere og deltagere forsvinner inn stiene i skogen igjen for å avslutte dagens øvelse med spor.
Den mest spennende øvelsen synes mange, du ser hunden i ca. 50-60 meter og så er det stille, lenge - veldig lenge synes mange. Som regel er det unnagjort på mellom 90 og 120 sekunder, men de skal jeg love deg er lange sekunder når du står der.
Med 2 gode øvelser fra før har du 1.premien innen rekkevidde, men hva er det kjøteren driver med der ute i skogen på egen hånd?
Endelig rasler det i skogkanten og hund med vilt i munnen kommer fornøyd inn og avleverer.

Så er det ny venting ved sekretariatet, mens resten av partiet blir ferdig med sine spor. Du vet du har klart premie, men disse sære dommerene gir ikke engang så mye som et hint om hva det har blitt. Alle står der med et lite håp. Noen om at det holder til premie, noen med håp og ambisjoner om en topp plassering.
På weimaranerklubbens prøve på lørdag var det da også to som klarte det, KW Hellas Roy og KLM A-Nikko klarte full pott og ble medlem i den ekslusive 130-klubben.
Dvs de hunder som har oppnådd topp poeng i alle øvelser. Til nå er det 46 hunder som har klart dette.

Klimaks på dagen er nådd, premier er utdelt, dommere og hjelpere  er avtakket, så nå kan arrangøren(e) endelig begynne med oppryddingsarbeidet. Ta ned telt, pakke vekk skjemaer, kritikker, prøvepapirer, dommeroppgjør, salgsoppgjør, kvitte seg med utbrukte måker, spare på brukbar klubbfugl (den nye rasen hønsefugl), og kaste resten.

Jeg er sikker på at det er mang en prøveleder som har sovnet lenge før kveldsnytt etter en lang, men utrolig hyggelig prøvehelg.

Det har ihvertfall jeg gjort noen ganger.