Varaldskogen april 2010

Varaldskogen ligger mellom Kongsvinger og svenskegrensen, og er et skogområde som de senere år er blitt mye benyttet til skogsfuglforskning.  Mye av det vi i dag vet og tror, har hatt sin grobunn i spede tanker og nysgjerrighet, som så senere er testet ut på Varaldskogen.

April måned er tiden for leik, også på Varaldskogen. Torfinn Jahren og Emil Halvorsrud (begge bachelor studenter på Høyskolen i Hedmark) var med sine veiledere Per og Trond Wegge og  Morten Odden . Torstein Storaaas, Pro rektor på Høyskolen var og innom for bivåne det hele.

Oppgaven bestod i å fange orrfugl på leik, sette på små radiosendere, og deretter slippe fuglene løs igjen - fortsatt uskadet.

Samtidig studeres leikområdet, hvor mange fugler, hvor mange høner og haner? Hvilke områder benyttes, flytter leikområde seg, eller er det samme som i fjor? Synlige predatorer på leiken?

Klimatiske forhold som snømengde, vær etc. blir og notert, dette kan svinge noe fra år til år, viktig å følge med på for de som vil ha økt kunnskap.

Fuglene skal fanges (flest mulig, påmonteres radiosender og deretter slippes uskadde ut igjen), dette krever kunnskap, litt utstyr og mye erfaring. Vanligste fangstredskapen er spesial bygde feller.  Når fuglen går i fella er det viktig at de ser dette med en gang, ser om fuglen "stresser" eller forholder seg rolig. En fugl som stresser vil forsøke å komme seg løs, da oppstår det muligheter for at fuglen skader seg - derfor må den ut snarest mulig. I praksis kan da leiken "bli sprengt" ved at de øvrige fuglene støkkes. Skjer dette så er vanligvis leiken i gang igjen 30 minutter senere, noen drifter er sterke...

De fleste fuglene forholder seg rolig, blir overvåket og tatt ut på morgenen når leiken er over. Orrhønene forholder seg generelt mer rolig enn hannene. Fellene blir satt slik at fuglen ikke kommer i direkte kontakt med vann, da kan den bli vesentlig nedkjølt eller tilmed drukne, flyvedyktigheten blir og vesentlig nedsatt for en våt fugl, men i praksis kan det være en utfordring å unngå alle dammene på en vårbløt myr. Det betyr også at det ikke settes ut feller på de våteste myrene, for å unngå unødvendige skader på fuglen.

Observatørene må selv ligge i skjul, men samtidig ha oversikt over leiken og fellene.

Fuglene blir tatt ut av fella, en og en, en sokk blir tredd over hodet på fuglen snarest mulig, gjerne før uttak fra fella, da forholder fuglen seg helt rolig. I praksis kan det virke som den sovner...

Deretter monteres en liten radiosender på fuglens rygg. Den hemmer ikke fuglen på noen måte, men sender signaler som gjør det mulig å peile fuglen senere. Så slippes fuglen løs og den flyr da gjerne noen hundre meter før den starter dagens beiting.

Gjentatt peiling gjennom sommeren forteller noe om hvor store områder fuglene benytter, ulike biotoper til ulike formål; beiting, hvile osv.

Men den første peilingen er for å følge opp at fuglen har det bra, hunnfuglen blir så peilet for å finne reiret, de legger eggene sine "fortløpende", men det kan gå mange dager fra første til siste egg i ett rede. Ofte starter de med ett egg pr døgn, så kommer de siste noe tettere.

Når reiret er lokalisert blir viltkamera montert, slik at bevegelser på/ved reiret blir fotografert. Erfaringene fra i fjor fortalte om svært mange reir som ble plyndret, og at rev og mår er de store synderne.

Torfinn & co fanget totalt 10 høner og 5 haner på 2 netter i år på Varaldskogen. En av hønene har allerede lagt 7 egg og kameraet er montert. Han forteller også om en hane som gjentatte ganger har gått i fella, flere netter på rad - så enkelte lærer aldri.

I fjor brukte man stående fuglehunder til å finne reirene, dette er vanskelig, krever erfarne hunder og førere, dispensasjon fra båndtvang etc. er og nødvendig. Det viste seg i praksis også svært vanskelig å finne orrfuglreir, de er ofte bedre skjult enn storfugl og rypereir. Ved å merke orrhøna på leiken blir det mye enklere å finne redet.

Her på Østlandet er det en sen vår i år. Det ligger fortsatt mye snø i fjellet og høyere liggende skog. Vi vet at fuglene vil legge sine reir på barmark. I områder med mye snø vil da predatorene rev og mår få mindre områder å lete etter egg på. Letingen går raskere og resultatet bedre for predatoren. Hvor stort dette problemet er, og om teorien stemmer, får vi kanskje svar på når Torfinn og hans "reirletere" har funnet enda flere reir, og sett hvor mange som blir røvet og de som går fri.

Torfinn forteller at de nå disponerer ca 100 kameraer og at alle skal monteres på reir, både storfugl, rype og orrfugl. Dette vil skje i Hedmark og Nord Trøndelag, i regi av Høgskolen i begge fylker.

Til å hjelpe seg å lete benyttes erfarne hundefolk med erfarne og dresserte hunder. Her er nødvendige tillatelser fra grunneier, dispensasjon fra båndtvang etc. innhentet på forhånd.          Men han trenger og hjelp fra "fotfolk", dvs. de som tilfeldigvis finner ett rede. Reir som blir funnet i Nord Trøndelag bes rapportert på tlf 907 44 699, Hedmark på mail - torfinnjahren@hotmail.com  eller tlf 41597930.

GPS posisjon er en stor fordel.

Kapasitetshensyn gjør at det foreløpig kun er disse to fylkene som er aktuelle.