Min Jakt høst 2009

 Ole Ingebrigtsen er NM vinner fra NM Vinter på Andøya i 2008. Her forteller han oss om sin jakt.

Mitt navn er Ole Ingebrigtsen og samens med min kone Mariann Pedersen har vi pointer oppdrettet Pellarskogen. Vi har to flotte døtre Anne-Marthe og Line Mari, og for tiden fire pointere, to VK hunder(NMFHv2008 Pellarskogens Rossi (7 år) og Pellarskogens Uma (9 år)), en AK hund (Pointnics E I Point (2 år)) og en valp på 4 måneder (Pellarskogens Kon).

Som dere forstår går mye av fritiden til hund, og hundeaktiviteter, men vi får også tid til å følge opp våre fotballspillende døtre. Jeg ble autorisert jaktprøvedommer høsten 2001, og har vært ivrig hundejeger og jaktprøvedeltaker siden jeg fikk min første fuglehund i 1990. Etter hvert ble også fruen mer og mer interessert, og etter å ha avlagt jegerprøven tidlig på 2000 tallet, er hun bitt av basillen, og har også startet på noen jaktprøver.

I år ble jeg og fruen invitert av våre svenske venner på skogsfugl jakt i de nord svenske skoger, helga 5 - 6 september. Dessverre lot det seg ikke gjøre for fruen å delta på denne turen, men full av forventninger satte jeg meg i bilen og kjørte mot svenske grensen. Uma, Rossi og Point skulle nå en sjelden gang få prøve seg på skogsfugl jakt. Anders og Peter hadde valgt ut et av sine bedre terreng, og lørdag morgen var vi i gang i strålende vær. Gjennom dagen hadde hundene stand på røy, tiur og gjerpe, men dessverre var de alle av den lette sorten slik at ingen gode skuddmuligheter bød seg.
Dette gjentok seg neste dag, og vi var nesten tilbake ved bilene da Ira til Anders bestemte seg for at norbaggaren ikke skulle reise tomhendt hjem fra Sverige. Ira dro ut på et kjempe slag som hadde vært helt umulig å følge opp uten hundepeilerne som Anders og Peter utstyrte alle våre hunder med. Når han i tillegg dro opp ei ekstra antenne for storgåtte hunder, kunne vi på GPS'en "se" Ira jobbe intenst i et område ca 1 km nordøst for oss. Hun festet stand, og for sikkerhets skyld ventet vi et kvarter før vi begynte å jakte oss mot henne. Med en og en hund i slipp kom vi frem til området hvor Ira hadde festet stand. Vi fant henne i en intens stand ut mot ei myr, pulsen steg, kunne det være stand på tiur. Men opp kom 5 ryper, og 2 falt til bakken etter en double av meg. Mer skal ikke til for at turen ble vellykket, og jeg må få takke Anders og Peter for to flotte dager i de svenske skoger. Jeg kommer gjerne tilbake ved en senere anledning.

Senere i høst har det blitt mange flotte jakt turer, både på øyene rundt Tromsø sammen med det faste jaktlaget og andre venner.
En tur sørafor ble det også, hvor vi hadde eventyrlige jaktdager i Trøndelag. Først sammen med Thom Torsteinsen og Arthur Abelsen, hvor vi  jakta både på fjellet og i skogen. Da de satte kursen nordover, benyttet jeg muligheten til å besøke Bjørn Olsen på Grønnsjøen. Hit kom også Geir B. Larsen fra Harstad, og sammen hadde vi fine dager i fantastiske terrenger. Mye god mat og drikke ble det også. Turen ble avsluttet med en jaktprøvestart i AK på Kongsvold med Point. Her ble det stang ut, da Point ble for urolig i fuglearbeidet når rypene lettet.
Tid til ettertanke ble det på hytta til Ole Frøland på Dombås hvor også Frode Stenerud holdt hus, og hundepraten gikk livlig til sent på kveld. Dagen etter fulgte jeg min venn Jim Theodorsen i Norsk Derby finale, og etter en spennende og lang dag i fjellet kunne vi glede oss over at Jim fikk 2.pr Norsk Derby finale på Jimsrypas Kitty. Vi skjønte etter hvert at flyet til Tromsø ville vi ikke rekke, så det ble middag hos Bjørn Smistad i Trondheim, før vi satte kursen mot Værnes, og fly nordover mandag morgen.
Jeg er kjempe takknemmelig for den store gjestfriheten som blir vist i fuglehundmiljøet på kryss og tvers av raser. Takk til dere alle.

Det er nå snart jul, og snøen har så vidt kommet her i Tromsø. Mørketiden har tatt oss, og dagene er korte, men hagla har vi på lur. Neste sesong er allerede i tankene, jaktprøve rettede aktiviteter, og treningsturer er i gang, og målene settes. Prøvearrangørene har begynt å ringe for å sikre seg dommere til sine arrangement, her blir det om å gjøre å finne den rette miksen slik at både familie, egne hunder, og prøvearrangører blir fornøyde :o)