Sideoversikt Større skrift Om fuglehunden Kontakt

FOLKEAKSJON FOR INNFØRING AV BLYHAGL IGJEN.

På nettstedet underskrift.no pågår det en underskriftskampanje for å gjeninnføre blyhagl igjen. I skrivende stund er det samlet inn mer enn 10.000 underskrifter.
Det foreligger en god argumentasjon for å innføre blyammunisjon igjen, og folk oppfordres til å skrive under. I Sverige forelå det også et forslag om totalt forbud mot blyhagl, men etter grundige utredninger avviste Riksdagen dette forbudet, i det de mente at forurensningsfaren var så liten, at det ikke var grunn nok. I dag er det bare Norge og Danmark som har dette forbudet.

Underskriftskampanjen finner du her: http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=2069, og oppropet til Regjeringen finner du under.

 

Til: Regjeringen!

 
Det er i dag 4 såkalte giftfrie alternative hagl som blir brukt til jakt.

To av disse alternativene inneholder wolfram, og er alternativene som har likest drepeevne med bly, og derfor mye brukt.

Det viser seg at personell som har vært i kontakt med wolfram under Golfkrigen har en uforholdsmessig høy andel av hissige krefttilfeller.

Metallurger frarår å spise vilt skutt med vismut , som er ett av de 4 såkalte giftfrie alternativer.

Det er uansvarlig av myndighetene å bruke jegerne og deres familie og venner som forsøkskaniner, ved at det spises mat av vilt som ikke er garantert fri for giftstoffer.

Et begrep som " føre var prinsippet " bruker miljømyndighetene ofte som argument, når det er usikkerhet om en sak.

Føre var bør i høyeste grad gjelde i denne saken.

Et viktig moment ved behandlingen av totalforbud mot bruk av blyhagl i Stortinget var at andre land ville gjøre det samme.

Det har ikke skjedd, det er bare Danmark og Norge som har totalforbud.

Andre land har forbud mot blyhagl der det er påvist blyforgiftning av ande og vadefugler i våtmarksområder.

I Sverige var det forslag om total forbud mot blyhagl, men grundige utredninger konkluderte med at forurensningsfaren ved bruk av blyhagl på fastmark var så liten at det ikke forsvarte et forbud. Riksdagen avviste derfor forslaget.

Bruk av blyhagl har i over 100 år vært brukt til jakt uten at det er påvist forgiftning av miljø eller mennesker.

Den eneste forgiftningen blyhagl kan føre til, er der ande og vadefugler som beiter i bunnsedimentet på gruntvanns områder og får blyhagl i kråsen som følge av beitemønster.

Oppmalingen av blyhaglene i kråsen fører til blyforgiftning av fuglene.

Ved skytebaner der det har vært brukt bly i store mengder, har en ikke kunnet påvise forurensning.

I dag brukes det stålhagl til lerdueskyting i Norge, noe som fungerer greit.

Mengden bly brukt til skyting er derfor redusert betydelig.

Til jakt på fastmark er blyhagl fortsatt den eneste hagltypen som humant avliver viltet, og som vi vet er trykt å spise.

Det er nå mange medlemmer, foreninger og fylkeslag i NJFF. som vil at forbundet skal arbeide for at forbudet skal oppheves.

Det burde være naturlig at vi har samme lovgivning som Sverige når det gjelder bruk av blyhagl på jakt.

Utslippet av bly til naturen er dessuten urpoblematisk.
For det første finnes bly i naturen, og det blyet som ligger
i patronene kommer fra naturen. Dessuten er mengdene som
slippes ut meget små og de spres over så store områder.
Alternativene til bly er ikke mindre forurensende.

Blyet i patroner kan heller ikke sammenlignes med bly i
bensin. Blyet i bensin er organisk bundet og tas lett opp
i organismer. Blyet i hagl er uorganisk og tas ikke opp
i organismer i noen vesentlig grad. Det er først og fremst
organisk bundet bly som kan gi akutt tungmetallforgiftnig
og e.v.t. akkumuleres i næringskjedene.

Hysteriet omkring blyhagl er i all vesentlig grad forsårsaket
av at ansvarlige myndigheter ikke har forstått forskjellen
på følgende stoffer:

H
|
H-Pb-H Pb(s)
|
H

Blymetan Metallisk bly

Selv om begge inneholder bly har de helt ulike kjemiske
og biologiske egenskaper. Forbindelsen til venstre (og
beslektede stoffer) er kjemisk sett svært lik organiske
forbindelser og er derfor meget giftig. Det er slikt bly
om blandes i bensin. Uorganisk bly er også giftig men
er ufarlig sammenlignet med f.eks. blymetan.

En analogi for å vise hvilken blunder som er begått:
Uroganisk karbon (sot, kull, grafitt, diamant) er mer eller mindre
ugiftig. (Kan evt gi forstoppelse viss det inntas i for store
mengder.) Derimot er hydrokarboner (f.eks. metangass) ekstremt
giftige. Utslipp av sot til naturen er kanskje uestetisk,
men ikke toksisk. Utlipp av dieselolje er derimot meget
forurensende.

Jeg synes MD burde lære seg litt elementær kjemi. De biologene
som er ansatt der har hatt kjemi på skolen, selv om det
ikke vises så godt. Kjemikerne på SFT vet sikkert forskjell,
men de har jo bare fått i oppdrag å utarbeide forbudet, ikke
utrede giftigheten av blyhagl. Det er det nemmlig ingen innen
miljøvernsektoren som øansker å vite -- da det ikke stemmer med
deres verdensbilde der allem forgiftes av tungmetaller. I slike
miljøer er bly er giftig per definisjon og en kilde til akutt
forurensing per definisjon.

Blyhaglforbud vil bare gi flere skadeskytinger. Det er ingen
miljøgevinst å hente ettersom det er feil type bly som brukes
i patronene."

 

Fuglehunden AS © 2008
Nils Hansens vei 20, 0667 Oslo
fuglehunden@klubb.nkk.no

Webredaktør
Ernst Evensen

 Annonsering | Kontakt | Arkiv Utviklet av Tag Studio AS
Driftet av Mediaweb.