"Fy fasan" - sa Troy

Tekst og foto: Jens Engen

Pelle Agorelius inviterte på rapphøns og fasanjakt, fruen Hanne og jeg dro over onsdag 28.oktober.

KLM Vardegløtts Troy hadde aldri tidligere vært på lavland, verken trening eller jakt.

Troy er 4,5 år gammel, har vært mye ute. Som type er han stresset, særlig rett før det skal skje noe. Søket er etter min oppfatning glimrende på skog, kan bli litt trang på fjellet, men kan også der gå  akseptabelt. Dressuren kunne sikkert vært bedre, han opptrer glimrende frem til skudd, men da går han såpass etter, at en 0.pr AK er sikker. Tjuvreising har aldri vært noe problem.

Årets jaktsesong her hjemme har vært dårlig. Ikke fordi det manglet fugl, men den ble svært lett og vanskelig. Betennelse i en fot gjorde og sitt til at Jens ikke bestandig greide å følge godt nok opp. Tidlig snøfall gjorde det ikke bedre, så Troy har hatt en del arbeider og stander i år - uten resultat. Jens følte behov for å få Troy i fugl og få felt noe mer for ham.

Troy lærte seg tidlig å skille mellom tur med og uten hagle. Uten hagle er vi på tur, han jakter, men annerledes enn når berettaen er med. Med hagle er Troy konsentrert og veldig innstilt på å finne og presentere fugl for meg. Han blir forsiktig hvis fuglen er lett, utnytter vinden godt og samarbeider totalt sett bra. Jeg var nysgjerrig på hvordan han ville takle lavlandsterreng og fugl, antok at han ville greie det ganske greit. Men forutså noen "innkjøringsproblemer."

Vi hadde bestilt rom på Grythyttan, det lokale gjestgiveriet. Grythyttan er fra 1640, så det er godt innarbeidet.... Maten er type gourmet og vinkjelleren stor og innholdsrik, så både Hanne og jeg gledet oss til det.

Vi stoppet først hos Pelle og luftet Troy litt på jordet der før vi kjørte inn til Grythyttan, ble vel plassert på rommet.  Stablet inn hundebur og jeg merker på Troy at han er giret, han forstår at dette er noe mer enn en vanlig hyttetur.

Vi spiser en glimrende 4 retters med anbefalt vinpakke, kaffe og tilbehør, rusler tilbake til rommet og Jens går en liten gatelangs tur med Troy. Troy er definitivt giret.

Det blir tidlig kveld, har avtalt med Pelle at jeg skal være der mellom kl 0800 og 0830 neste morgen.

Våkner og titter på klokkeradioen på rommet, den viser 0650, så jeg slår av vekkeklokkefunksjonen på mobiltlf. og står opp. Hanne har gitt beskjed om at hun vil titte litt rundt og handle litt, men at hun blir med etter lunsj. Frokost skal være klar fra kl 0700, og etter en stund tusler jeg over veien og bort til matsalen. Men det er veldig mørkt, heller ikke noe lys på hotellet så jeg lurer litt. Titter på armbåndsuret og det viser 0615.........

Moralen er - stol aldri på hotellets klokkeradio, den var ikke stilt til vintertid.

Men det blir en velsmakende frokost etter hvert, og jeg ankommer Pelle kl 0810.

Pelle spør om Troy er vanskelig å holde på et jorde eller om han vil dra av gårde, jeg mener at det bør gå greit. Det første området vi skal forsøke oss på er tett ved vei, ikke aktuelt å skyte, men det går noen fugler der som gjør at Troy kan lære at det noen ganger finnes fugl ute i gresset.

Han starter med stress, hopping og mye lyd, faktisk mye mer enn jeg fryktet, at han er giret vet jeg jo, men trodde ikke det var så mye.

Vi går litt inn på jordet før vi slipper Troy, han tar da to runder rundt meg, for full fart og halsing før han kommer seg ut i søk. Ser ut som han finner lukt ganske kjapt, Pelle forteller at det pleier å være to rapphøns kull her. Troy dreier litt mot vest og finner frem til noe høyt gress han blir borte i, vi følger etter. Jeg får se ham ca 170 meter fra oss, stusser litt på at det er drøy avstand. Men, så lyder rådyrlosen klart og tydelig, det drar av gårde inn i skogen. Etter noen minutter kommer Troy tilbake, veldig høy og mørk, jammen morsomt her i EU.  

Vi gjør nok et forsøk på å finne rapphøns, men lykkes ikke, avslutter derfor søket her.

Kjører tilbake til Pelles gård og parkerer, tar frem haglene og Pelle forklarer at på jordet rett frem er det fasan og rapphøns, samtidig som det ned mot elven (som jeg aner hvor er) vil være mer fugl.

Troy oppfatter det siste poenget og krysser jordet i en rett linje, rett ned til krattet ned mot elven, jeg prøver å rope ham tilbake, det eneste som kommer tilsyne er en fasancock, deretter en til så enda en...

Troy tar en tur opp og sjekker at vi ser hvor flink han er, drar ned igjen i et voldsomt tempo, jeg prøver å få kontakt, men Troy drar ned ørelappene enda bedre. Dermed letter det 15 - 20 ender, så vi forstår hvor Troy er til enhver tid, rene selvanviseren.

Han løper rundt der nede, tar fart, forsøker å feste en stand, men det går feil hver gang, tempoet er alt for høyt og luktene for mange, det koker helt over for ham.

Får etter hvert litt kontakt og forsøker å få dempet ham, han fester en meget kjapp stand, før ei fasanhøne letter, men jeg ser at han forsøker seg på en stand. Vi får etter hvert fanget ham (kalle det innkalling kan lett bli feil) og Troy blir litt interessert i gresset når vi krysser jordet tilbake til bilen - er det fugl her og?

Pelle har et lite ærend på en eiendom ikke langt unna, her er og et jorde hvor det ofte er fugl, så vi slipper Troy ute på jordet. Dette er ikke lenger unna beboelseshus enn at vi velger å legge igjen haglene, men Pelle forteller at der er lovlig å jakte her. Troy går rett i søk og gjør noen fornuftige slag, så fester han stand en ca 70 meter unna oss. Vi går rolig opp mot standen, da tjuvreiser Troy, helt klart.

Så status så langt er at han jager rådyr, tjuvreiser og ikke takler fuglen i det hele tatt, jeg merker at også de to siste mørke hårstråene mine blir grå... Mavesår neste?

Pelle får ordnet det han skal, vi legger Troy  i bilen og kjører ned til Pelles foreldre, de bor vakkert til med en odde ned mot innsjøen.

Solen skinner og ikke ett vindpust, tar Troy i bånd forbi haven til Pelles foreldre, slipper ham så. Der og da er jeg litt usikker på hva han nå kommer til å gjøre, tror han har forstått at fatteren ikke er helt imponert.

Troy legger ut på et normalt søk, fester så en vakker stand, både Pelle og jeg er enige om at fuglen ligger rett foran ham, maks en meter. Troy får reisingsordre og går på, jeg blir forundret over "lang reis", men Troy er sikker og 5 meter unna så går det opp to fasanhøner. Den ene faller og Troy er fornøyd med oss også.

Vi tar en 2 min. pause før vi går videre ut på odden, der er det gress, bringebærkjerr og annet kjerr, noe er kappet og danner ypperlig skjul for fasaner. Men er vanskelig gangbart blir fort gå, gikk, snubla, datt. Lenger ned mot sjøen er det siv og høyt gress.

Troy senker nå farten, den er ikke større enn at vi kan holde følge med ham, han går konsentrert, nesa i bakken, prøver å skille fuglene fra hverandre, feste stand. Samtidig er han klar over hvor vi er og hvorfor vi er der.

Han syr terrenget foran seg, jeg ser flere fasanhøner som løper rundt i krattet, Troy følger på, så letter det en cock, ja det var den Troy prøvde på. Fasanene har ofte en tendens til å springe unna hunden, ikke ulikt storfugl, dette gjelder spesielt cockene på samme måte som vår tiur. Se for øvrig Mette Møllerop sin artikkel i Fuglehunden nr 6-09, side 52.

Dette kjenner jo Troy til fra før, vi ser nå at han har knekt koden, han er mye mer forsiktig, følger på fuglen og tempoet kan bli litt høyt for oss, samtidig som ikke all fugl vil trykke. Det ender med en del fugl i lufta, uten skudd. Noen blir forfulgt noen meter, andre ikke. Så drar Troy ned mot skogen igjen, grunnet et dike blir det vanskelig/umulig for oss å følge etter, men jeg hører vingeslag og en karakteristisk bjeffing når fuglen går. Dette har jeg sett og hørt både på rype og skogsfugl før, han gir fra seg et kort bjeff når fuglen letter og jeg ikke er i nærheten. Dette opplever jeg som en rapportvariant. Så jeg bruker fløyta og han kommer tilbake, også et plusspoeng i forhold til situasjonen nede ved elven....

Vi slipper Troy på igjen, ned mot vannkanten, i siv og høyt gress, han er vanskelig å se, til tross for jaktdekken. Fester stand og reiser en fasancock som går i bakken. Da går vi opp på plenen og roer det hele noen minutter, tror at også Troy synes det er greit med en pause.

Neste slipp kommer han 12 meter av gårde før han fester ny stand, vi ser høna trykke rett foran Troy, reisingsordre blir gitt og vi bommer. Det kan fort bli litt korte hold, særlig ut mot sjøen, fordelen er at det enten er treff eller bom, ingen skadeskyting.

Men Troy får nå litt vind bakfra, ikke rare greiene, men en liten trekk, så han vil ned i sivet igjen. Jeg står og ser på, forstår at han snart fester stand, Pelle sier noe og jeg snur meg og svarer. Da blir Troy borte vekk, helt borte. Jeg angir hvor jeg mener han er, ca 3 meter foran meg, Pelle går rundt og ganske riktig, finner Troy i stand. Gresset er så høyt og tett at han er umulig å se. Reiser forsiktig en fasan og den blir også vår, nå er Troy virkelig fornøyd med oss.

Men klokken nærmer seg lunsj og vi går rolig opp til bilene, Troy finner en ny fasanhøne, men den redder seg takket være en bjørk som står i veien, så det blir ikke noe skudd.

En liten kjøretur ned til "hønsegården" hvor Pelle har sine avlsfugler, sjekker at alt er i orden. Pelle forteller at han er innom og sjekker og forer fuglene daglig. Vi kjører tilbake til Grythyttan, finner Hanne som er fornøyd med sin shopping og vi får oss en meget god lunsj.

Etter lunsj sier Pelle at vi skal ut på Hestneset, det blir en snau halvtime i bilen før vi er fremme, dette er en gammel feriekoloni, som Pelle har kjøpt. Restaureringen av bygningen er ferdig til våren 2010, men det er lett å se at dette blir bra. 5 soverom, eget bad tilhørende hvert soverom, stue og stort kjøkken. Pelle har ca 1000 mål her og sier at det er fasaner hvor som helst, vi slipper Troy og han går ut i et fornuftig søk.

Jobber intenst lenge på en fugl, som dels løper unna og dels trykker, men tilslutt går den opp og ned.

Troy drar tilbake til skogkanten igjen, finner noen fugler som han ikke mestrer, men så går vi ut på jordet. Her søker han kanter og selve jordet som om han aldri hadde gjort annet, finner godlukt i kanten på jordet og fester stand. Her letter det to fasanhøner, men de blir ikke påskutt, de flyr opp feil i forhold til våre posisjoner.

Vi følger nå på ut fra jordet og inn mot et lite hogstfelt, her jobber Troy voldsomt, men får ikke noe stand eller vingeslag ut av det. Om denne fuglen trykker eller løper unna vet vi ikke, men at den er der er sikkert.

Vi runder rundt hogstflaten og tar jordet tilbake igjen, det er en del godlukt, men Troy begynner å bli sliten, ser han jobber, bruker det lille som er av vind, men lykkes ikke. Likevel er han klart på hugget, jobber systematisk og det kan kalles erfarent - selv om han mangler erfaring på fasan, jeg er fornøyd.

Pelle viser oss bygningen og forteller at dette er et sted som bl.a kan leies av "fuglehundfolk" til trening, fullt belegg vil være 15 sengeplasser inne, fordelt på 5 soverom. Jakt kan og være mulig.

Det begynner etter hvert å mørkne, så Pelle og Jens blir enige om å avslutte, men Troy er ikke så avhengig av synet som vi er. Han tar seg en liten tur ned til sjøen, det er ikke mer enn 10 meter fra bilen. Finner ham i stand på en cock, reiser den og vi lar den fly, liten hensikt i å skyte. Alle fasanene vi har jaktet på er "ville fasaner", like flyvedyktige som norske ryper.

Deretter går turen til Karl Eres gård, en fantastisk gård som tidligere var i familiens eie, og som Pelle og hans far har kjøpt tilbake og satt i stand. Her er møblene 200 år gamle, det hele minner om en annen tid, overalt inne er det utstoppede dyr og fugler. Noen fantastiske lysekroner, sofaer, bord, tapeter, senger osv. Får litt inntrykk av at vi er på et levende museum.

Pelle forteller at også denne bygningen er mulig å leie, men hunder inne er ikke ønskelig. Det er mye å se på inne, men etter hvert går vi ut og Pelle viser oss en bygning med to leiligheter av mer normal standard. Hver leilighet har to soverom, to bad, kjøkken og stue, helt ideelt for de som vil leie skogsfugljakt, terrenget et rett utenfor døren.

Han har og innredet eget festlokale i en gammel bygning på tunet, i tillegg arbeides det med en tømmerbygning som til våren skal inneholde stue/kjøkken og bad, beregnet på selvhusholdning.

Men de som ønsker det kan leie Eres gård, Pelle ordner med en 5 retters gourmet middag og full forpleining.

Pelle kan tilby mange slags jakt, mest vanlige er rapphøns og fasaner, men skogsfugljakt, rådyr-, bever-, elg er og mulig, i tillegg har han en betydelig andejakt og kronhjort i et eget hegn. Likevel er hovedproduktet kurs for fuglehundfolk og deres hunder.

Vi jaktet en dag, startet med en voksen hund som aldri hadde vært på lavland, men som har jaktet mye på rype og spesielt skogsfugl her hjemme. Han finner dessverre rådyr i første slipp, deretter tjuvreis og så mengder av fugl han aldri har opplevd. Det siste var kanskje fryktelig moro for ham, men jeg tror samtidig at han forstod noe var feil. Etter lunsj var han mer forsiktig og forstod fuglen bedre, at det kokte over innledningsvis kan jeg leve med, når han viser så mye jaktvett som jeg opplevde at han gjorde.

Det ideelle hadde kanskje vært et lavlandskurs mens han fortsatt var unghund.  Et kurs med line og kun trening som formål, RIOS er jo lettere å få til på den måten, men skru tiden tilbake kan jeg ikke.

Pelle arrangerer mange kurs, spesielt for unghunder, de som deltar kan være alt fra single hundeeiere til klubber, oppdrettere med valpekjøpere eller en kameratgjeng. Han kan tilby boenheter av ulik karakter, enten basert på selvhusholdning eller han kan tilby 5 retters gourmetmiddag.

Hanne, Troy og jeg reiser tilbake til Grythyttan, ny topp middag og en rolig kveld, spesielt er Troy rolig, men han er og sulten. Spiser mer enn etter en full dag i fjellet, tydelig at han har opplevd mye og brukt mye energi i dag.

Neste dag gjør Hanne opp regningen (takk for at jeg er så godt gift), og vi setter kursen til Østerdalen, skogsfugl og ryper, men det er en annen historie.