En "ekte" jeger?

Må man ha en "jegersjel", gjerne nedarvet gjennom flere generasjoner, for å bli en dyktig jeger? Hvem er det som tar jegerprøven, og hva er motivet?

TEKST: Mette Møllerop

På oppdrag for Norges Jeger- og Fiskerforbund har NINA (Norsk Institutt for naturforskning) laget en undersøkelse om motiver for å avlegge jegerprøven, og barrierer og tiltak for å øke andelen aktive jegere. Undersøkelsen er laget av Oddgeir Andersen og Bjørn Petter Kaltenborn, og kontaktperson hos NJFF har vært Webjørn Svendsen.

I artikkelen om ”Drabantbyjegeren” sier Marit Krogh litt forsiktig at hun aner en viss begrensning i forhold til kunnskap og erfaring om jakt og jaktprøver. ”Vi forstår at det finnes kunnskap om hund og fugl som ikke kan tilegnes gjennom bøker. Vi aner sanser det har tatt et langt liv – ja kanskje flere generasjoner – å utvikle.”

Webjørn Svendsen bekrefter at undersøkelsen også gir slike signaler. - Undersøkelsen viser at to store grupper, ungdom og kvinner, aldri blir jegere. Årsakene er flere, men tilgjengelighet på jaktterreng og jaktmuligheter i kombinasjon med en følelse av mangel på kunnskap og erfaring, er viktige årsaker til at så mange aldri kommer lenger enn til jegerprøven.

- Når Marit Krogh sier at jegere har en jegersjel som hun og mange andre førstegangsjegere aldri vil få, fordi jakt ikke har vært tradisjon i deres familie, har hun da rett i det?

- Jeg vil vel heller si at spørsmålet eller tankegangen slik dagens situasjon er, er foreldet. Vi har helt andre utfordringer i dag når det gjelder jakt og det å ta vare på jakttradisjonene. Det er gammeldags og umoderne å være høstingsorientert i dag. Slike problemstillinger har kvinner bedre forutsetninger for å forstå, rett og slett fordi de er mer empatiske enn menn. Også ungdom ligger i forkant her. Ungdom generelt har større miljøbevissthet og stor interesse for naturvern.

Det betyr med andre ord at motivet for å ta jegerprøven vil kunne være annerledes for gruppene kvinner og ungdom enn for tradisjonelle grupper. Også motivet for jakt og måten å jakte på, vil altså skille seg fra tradisjonelle grupper og kan derfor få en utvikling mer i tråd med samfunnets krav til oss. Mataukperspektivet er ut, inn kommer etikk og bærekraftig høsting av naturressursene. Det er slutt på tida da jakt og fangst var en del av næringsgrunnlaget i bygdene.

Riktignok er storviltjakt fortsatt en inntektskilde for gårdsdrift, men småviltjakten gir bedre inntekter for grunneieren i form av jaktutleie og diverse tilretteleggingstiltak for jakt. Når empati og etikk kommer inn som en del av jegersjelen, ligger kanskje nye muligheter åpne for å utvikle en ny type ”jegersjel”.

Høy terskel

- Terskelen for å delta på jakt og i jaktrelaterte aktiviteter, var relativt høy hos den halvparten som ikke ble jegere. For de som ønsket å jakte, men følte at barrierene var vanskelige å forsere, vil de tiltakene vi kan sette i gang, kanskje hjelpe. Dette er også tiltak som kan kompensere for noe av den mangelfulle erfaringen. Det dreier seg jo om å trene, prøve, feile for å skaffe seg erfaring og kunnskap.

- Hvilke tiltak snakker vi om?

- Forskjellige former for oppfølgingskurs, kurs som gir deltakerne artskunnskap, skytekurs og egne kvelder med instruksjon på skytebanene, opplæringsjakt, nettverksbygging, er eksempler på tiltak som vi tror kan gi en positiv utvikling.

-Var det også nevnt som mulige tiltak i undersøkelsen?

- Ja, og ikke overraskende viste det seg at motiver og opplevde barrierer er forutsetninger for å jakte, eller ikke å jakte. Det vil derfor påvirke hvilke tiltak som bør prioriteres. Undersøkelsen viste og at barrierer og tiltak henger sammen. Det en opplever som barriere, ønskes som tiltak for å fjerne barrieren, sier Webjørn Svendsen.

Halvparten går ikke på jakt

Halvparten av de to store gruppene kvinner og ungdom som tar jegerprøven kommer seg aldri ut i terrenget med hagle eller gevær. I undersøkelsen sies det:

”Årlig uteksamineres det ca. 10 000 jegerprøvekandidater, men tendensen har vært avtagende de siste årene. Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) viser at omtrent halvparten av uteksaminerte jegerprøvekandidater ikke blir aktive jegere i ettertid. Det foreligger lite kunnskap om årsakene til dette frafallet. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på årsaken til at så vidt mange personer ikke fortsetter å jakte etter at de har tatt jegerprøven.”

”I Norge har Bjerke (1993) sammenfattet en samfunnsfaglig kunnskapsoversikt over hvordan jegeren er, men ikke særlig mye om hvem som blir ikke-jegere. For å finne svaret på det, mener Bjerke at man må lete etter faktorer i individets utvikling og oppvekst, og at kjønnsforskjeller spiller en stor rolle. Undersøkelser av hvilke ytre forhold som stimulerer jaktinteresse, viser at foreldrene har en viktig rolle tidlig i livet, mens venner blir mer betydningsfulle etter hvert (Bjerke 1993). Dette er helt i tråd med de funn som vi har gjort i denne undersøkelsen.”

Motivasjon

Spenning og naturopplevelse skårer høyest som motivasjonsfaktor for å ta jegerprøven. I tillegg kommer muligheten til å kunne gå på jakt. De påstandene som får lavest skåre er å bli overtalt til å ta jegerprøvekurs, gratis kurs for ungdom på stedet en bor og få vite mer om hobbyen til kjæresten.

Kvinner er mer enige i påstanden om at jakt gir mulighet til flotte naturopplevelser enn hva menn er. Kvinner sier og at de tok jegerprøven for å øke sine kunnskaper om våpen og jakt, dessuten har de jakthund som de vil bruke på jakt. Motivene hos kvinner er trolig i større grad styrt av interesser i familien, enn hva man finner hos menn. Menn har høyere skåre enn kvinner på påstanden om at de liker å spise viltkjøtt. Menn skårer også høyere enn kvinner på påstanden ”jeg var meget sterkt motiver for å bli jeger”, samt at de har tatt jegerprøven som følge av diverse kurstilbud på skolen eller i forsvaret.

Ikke overrasket

Lise Dalen, kvinnekontakt i Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskerforening, SRJFF, er ikke overrasket over resultatene som legges fram i undersøkelsen.

- Undersøkelsen viser det vi trodde, at svært mange jegerprøvekandidater har en stor grad av usikkerhet i forhold til å gå ut på jakt. For å avhjelpe usikkerhetsfølelsen ønsker de først og fremst å ha noen å gå sammen med. Trygghet har vist seg å være et stikkord. Ikke minst gjelder det forhold rundt sikkerhet, altså sikker utførelse av selve jakten.

- Jenter fokuserer på sikkerhet, sier Lise. Det verste en jente gjør, er å skadeskyte vilt. For å skape trygghet i slike sammenhenger er et mulig tiltak jakt sammen med en erfaren jeger.

Vi kan sette nybegynnere sammen med en dyktig jeger, og i en konkret jaktsituasjon hvor en enten skadeskyter, eller er redd for å skadeskyte, kan jegeren sitte klar ved siden av for å skyte om nødvendig. Det gir en helt annen form for trygghet enn å sitte alene med ansvaret i en startfase av jegerkarrieren. Opplæringsjakt er et tilbud NJFF og flere lokale jeger- og fiskerforeninger gir til nybegynnerne.

- Dessverre er oppslutningen ikke så god som vi hadde ønsket oss og i grunnen forventet.

- Hvorfor, vet du noe om årsaken?

- Det ser ut til at kvinner har lav terskel for å trekke seg, selv om motivasjonsfaktoren for å delta var høy i utgangspunktet. Svært ofte er det familieårsaker, altså forskjellige familieforpliktelser som gjør at de melder avbud.

- Det er kanskje en typisk ”kvinnegreie”? Jenter ofrer fritidsaktiviteter hvis de kolliderer med familiesaker. Det er vel ikke ofte gutter trekker seg fra jakt/opplæringsjakt på grunn av besøk av tante eller bestemor?

- Nei, de er nok i mindretall, smiler Lise. I SRJFF har så mange som halvparten av deltakerne trukket seg fra flere kurs. Det skaper problemer for arrangøren og kostnadene som skal deles på de få som blir igjen, blir store. Likevel er opplæringskursene veien å gå, mener Lise.

- Vi vil fortsette å arrangere kurs og vi må fortsatt jobbe med motivasjon og holdninger. Vi arrangerer også skytekurs for å bedre skyteferdighetene og dermed øker trygghetsfaktoren i forhold til våpen og treffprosent. På disse kursene er det mange som deltar, heldigvis.

- I undersøkelsen var det og en del jenter som ønsket å jakte fordi de hadde jakthund. Hvordan ser det ut i Rogaland?

- Når det gjelder småvilt, og kanskje mest fugl, har vi inntrykk av at mange jakter med hund. Vi ser og at antall jenter med jakthund øker.

- Er det et poeng å øke andelen jenter i gruppen jegere?

- Ja, absolutt! Jenter har andre etiske holdninger og vil kunne påvirke jegerstanden positivt. Det er viktig at en lærer av hverandre både i holdninger og atferd, og bruker den gode kunnskapen og erfaringene en har tilegnet seg til å kontinuerlig heve det generelle nivået for hele jegerstanden.

Link til undersøkelsen: ”Rekruttering til jakt - En undersøkelse om motiver for å avlegge jegerprøven, barrierer og tiltak for å øke andelen aktive jegere” 

Tiltak

Tiltak 1

”Bedre kunnskap om jakt og våpen”. Det er stor forskjell mellom kjønn, der kvinner gir best forklaring på hva de ønsker av tiltaket. Kjøtt/matauk og tilgjengelighet spiller en mindre rolle. Manglende erfaring og kunnskap spiller en sterk rolle.

Tiltak 2

”Bedre tilgjengelighet og mer informasjon”. Man ønsker sterkt å dra på jakt, men vet ikke riktig hvor man bør henvende seg for å få tilgang til jaktområder. Jo eldre man er, jo lettere er det å finne fram til mulige jaktområder.

Tiltak 3

”Behandling av felt vilt, mer kurs i jakt”. Både motiv og barrierer liknet på ”mer kunnskap om jakt og våpen”. Det er et sterkt ønske om mer kunnskap gjennom ekstra kursing. De som er mer opptatt av jakt for å skaffe seg kjøtt er også mer opptatt av hvordan man skal ta vare på et felt vilt.

Tiltak 4

”Oppfølging fra familien de første turene”. Kvinner ønsker i langt større grad enn menn å ha med seg noen på jakt de første gangene de skal ut. Barrieren ”tilgjengelighet” kom med til slutt. Man opplever altså at jakt er litt utilgjengelig fordi man ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad av familien.

Følgende tiltak foreslås iverksatt:

1. Bevisstgjøre familier til ungdom om betydningen av å følge opp uteksaminerte jeger-prøvekandidater i starten på ”jegerkarrieren”. Generelt vet man at ungdommens sosiale nettverk kan være avgjørende for om man lykkes med å få dem inn i nye aktiviteter.

2. Økt fokus på oppfølgingskurs (jaktkurs og slaktekurs lokalt) i lokalforeningene som et ledd i utdanningen. Oppfølgingskurs bør informeres om/ tilbys av lokal JFF i forbindelse med jegerprøvekurs, siden motivasjonen for å begynne med jakt sannsynligvis er høy nettopp da. Dersom oppfølgingskurs ikke tilbys til de som er i ”vippeposisjon” etter avlagt eksamen, vil trolig motivasjonen for å begynne med jakt avta etter som tiden går etter avlagt jegerprøveeksamen

3. Inkludere litt mer informasjon om jaktmuligheter og utsalgssteder lokalt og regionalt, samt om nettsiden ”INatur” og andre lokale tilbydere når jegerprøvekurs arrangeres.